Tenkte jeg ville avslutte bloggen med noe av det fineste jeg ble mint på mens jeg var i Bolivia:

DET ER FULLBRAKT (Joh 19,28-30)

Når jeg slår opp øynene om morgenen, når jeg spiser frokost og drikker kaffe, når jeg pusser tennene – det er fullbrakt.

Når jeg ber, når jeg ikke ber. Når jeg leser i Bibelen og når jeg ikke leser i Bibelen – det er fullbrakt.

Når jeg studerer, når jeg trener, når jeg har eksamen, eller når jeg jobber.

Når jeg slapper av på sofaen, eller tar meg en middagslur,

Når jeg sitter, eller står, når jeg puster – det er fullbrakt.

Når jeg snakker med folk, når jeg klipper plenen hjemme,

Når jeg er sliten og lei og oppgitt - eller når jeg er syk

Eller når jeg er glad, frisk og rask – det er fullbrakt.

Når jeg står her og du sitter der, når jeg handler i butikken,

Når jeg ikke føler meg som en kristen, når jeg er anfektet,

Når jeg snakker om Jesus, eller når jeg ikke snakker om Jesus, eller når jeg skulle ha snakket om Jesus og ikke gjorde det – det er fullbrakt.

Når jeg er likegyldig, lunken og kald,

Når jeg står foran speilet og det eneste jeg ser er en hykler og en fortapt synder - det er fullbrakt.

Når jeg drar mitt siste åndedrett på denne jorda, når jeg dør og legges i grav, når Jesus henter meg hjem til seg – det er fullbrakt.

Jesus har utslettet synda mi med sitt blod - den er borte. Gjelda er betalt.

Jesus - mitt liv, mitt håp, min glede – min frelser.

Det er fullbrakt.

Hola amigos!

Da kom jeg omsider til Norge igjen og det føles godt. Men kommer til å savne Bolivia. Definitivt. Kanskje jeg drar tilbake om et par år om det lar seg gjøre, for å studere spansk, hvis det er mulig gjennom et eller annet universitet her i Norge. Hadde vært flott å samlet en gjeng på 4-5 stykker og dratt (kunne DU tenkt deg det?!). Men - den tid, den bekymring. Planene forandres fort som tiden skrider frem.

Fantastisk å komme til Oslo igjen - deilig fint vær, ja, faktisk som jeg har forstått - den første skikkelige soldagen etter våren. Pretty good. Imorra skal jeg på turné med Fjellhaug til Møre og romsdal. Ser jeg fram til. Så skal jeg til Tromsø en tur i slutten av mai for å planlegge teamhøsten. Det er liksom det som skjer framover nå - til din store interesse.

Dagstur til jungelhytta til JT og ubegrenset tilgang til modne mandariner!

Fotballkamp

Skogbrann

Ved natterstid når mørket siger på, stråler det fram et lysende kors over Sucre fra en fjelltopp. Og det i seg selv er jo litt anskuelig. Når mørket faller på, da stråler det fram et kors. Og så stråler lyset innover syndens mørke, tvilens mørke, sorgens mørke, lidelsens mørke og dødens mørke.

Syndefallets fatale konsekvenser innhenter uvegerlig, uforanderlig og uimotståelig hvert eneste menneske på denne jord. Konsekvensene trenger seg gjennom hele menneskeheten og manifesterer seg i skjult og åpenbar synd og skyld hos mennesket - og til slutt død. Og til slutt evig død. Judas brev taler om ufrelste mennesker som "villfarende stjerner, som mørkets natt er rede for til evig tid". Et menneskes fall ble hele slektens fall. Et mennesket synd (Adam), ble til skyld og fordømmelse over alle. Og dette når hvert menneske. Og sånn ligger billedlig talt jorden i mørket, i syndefallets skygge.

Men du. Hvor stor kontrasten blir når himlens Herre og Guds Sønn stiger ned og blir menneske. "Og lyset skinner i mørket", skriver Johannes. Et strålende lys skinner fram, Jesus, verdens lys og menneskehetens eneste frelser. Det tales om lyset fra evangeliet. Ordet om korset. Ordet om en stedfortreder. Et menneske som Gud samlet hele menneskehetens synd og skyld på, fra Adam og til oss og til det siste mennesket som kommer til å leve. Alt ble lagt på Sønnen. Alt ble det lagt på den kjære frelser.

Når Jesus døde, døde døden, mener jeg det var jeg hørte en gang. Ved Jesu død fikk jeg liv fordi jeg fikk syndenes forlatelse. Evig liv. Så når døden kommer og jeg drar mitt siste åndedrett går jeg over fra døden til livet, i fullstendig virkeliggjørelse, og så er syndefallets konsekvenser borte for all tid. Men paradoksalt nok går jeg allerede over fra døden til livet allerede her i tiden, når lyset fra evangeliet, lyset fra korset, lyset fra Jesu død skinner fram.

I ham var liv, og livet var menneskenes lys.

Joh 1,4

I skrivende stund er jeg for tredje og siste gang, vertfall for denne sang, i Sucre. Filosofieksamen er avlagt, eksamens-stresset har forsvunnet, og således føles det godt. Og forresten, ikke minst om nevnes måtte, en treretters middag er også avlagt og nedlagt i denne kveld, i magens lange tarmer, først ved tungens smukke smak.

Eksamensoppgavene jeg valgte, til din store fascinasjon, var først fra filosofihistoriedelen, derved det gikk å skulle redegjøre for Augustins søking etter sannhet og hvordan han ble kristen, og bl.a. om hvordan han oppfattet forholdet filosofi og kristendom. Dernest, fra etikkdelen, skulle det besvares for Hume og Kant sitt grunnlag for etikk og moral. Det gikk sånn tålig greit - så flott sier du, ja sier jeg: så fagert.

Idag er det også, faktisk, til din store overraskelse, akkurat en måned igjen til jeg går inn på flyet for hjemreisen, om så skulle skje. Med mindre, tatt i betraktning, at det kommer sivende inn noe grå vulkanaske fra ei eller anna isøy nordpå. Eller var det Island. Men du og du hvor tiden rinner av sted. Som en bekk på fjellet, elller som vann på sand, under solen. Nuvel: det har vært godt å være i Bolivia. Angrer ikke på det. Så er det så deilig å være her i Sucre, for her har folket langt bedre artikulasjon i språket sitt. De vet å uttale "S"-en i ordene sine; slikt er fint. Spanskspråket har til dels sivet inn i hodet mitt i noen større grad enn sist, selv om det prioriteres studier.

Tannlegebesøk ble det også idag. Javel, sier du. Nei, sier jeg, det var ikke null hull. Heller to-tre hull etter hverandre på en snor. Eller på hver sin tann. Bedøvelse fikk jeg. Borret ble jeg. Og nå er det overmåte godt. Så nå må jeg bare holde meg sunn i munn - inntil videre - med tanntråd og slikt. Ellers blir det jo ikke råd, men i og med at jeg har kjøpt tanntRÅD, så.. Men summen ble cool, den ble nøyaktig 600 bol(bolivianos = ca. 510 norske kroner).

Jaja. Det ble litt poetisk hele dette her - eller hur?

Interessant integrering, ikke sant?

En hund på lur, en stund i skyggen.

Det er en sånn til dels underlig, fin og frisk tradisjon her til lands, som går ut på å stille seg utenfor vedkommendes hus/rom som fyller år - et sted etter klokka tolv om natta - og synge bursdagssanger. Hittil har jeg vært med på to av slike "serenataer" og må tilstå at det har vært flott å få være med. Således etter at bursdagspersonen og evt. resten av familien har forstått bråket/synginga midt på natta, midt fra de søte drømmer, er det tid for mer sang, gode ord og kanskje noe godt å tygge/drikke på. Herunder er litt fra serenataen til Leon - en god kar i kirka.

Hver tirsdag er det bibelgruppe på Cinecenter, med en god del studenter. Opplegget foregår både på engelsk og spansk, hvilket passer meg ypperlig. Denne gangen fikk jeg treffe noen 13 amerikanske studenter som kom på besøk fra Louisiana. Koselig.

Spektakulært fonteneshow i "parque urbano"

Langfredagen begynte idag med en deilig frokost klokka ni på kirka og møte etterpå for å minnes Jesu død på korset.

En gutt foran stor bursdagskake

Pastor Edwin Rios til høyre, og en annen kar som jeg ikke husker navnet på til venstre som bruker å preike i ny og ne.

Tilbake til skjønne Sucre. En helt annen by en moderne SantaCruz. Det første jeg merker på kroppen, er høydeforskjellen og den friske lufta. En liten oppoverbakke blir fort til en pust i bakken; så vidt jeg husker å ha hørt ligger Sucre på ca. 27oo meter over havet. Det er oppover- og nedoverveier her til forskjell fra SC som er flatt. Ellers er temperaturen deilig behagelig. Eksamen nr. 2 skal tas, og er i skrivende stund allerede tatt - i ExPhil. Det vil jeg påstå gikk overmåte bra.

Og for å gi deg, gode leser, en smakebit på disse tankemessige saker, kan vi se på Aristoteles lære om stoff og form, herunder kategorien metafysikk: FOR, sier Aristoteles, tingene rundt oss består av både stoff og form. Stoffet tre kan ha f.eks. ha form som en stol, eller som et bord, men det er to forskjellige ting, selv om de har samme stoff! Stoffet muliggjør visse former. SÅ det er formen som gjør tingen til en substans (f.eks. en stol/sitteredskap). Og på samme tid gjør stoffet substansen (tingen) individuell (til en bestemt stol sammensatt av ett eller flere typer stoff på en bestemt måte - fascinerende, ikke sant?). Både stoff og form må altså til for at en ting skal ha eksistens, altså være en substans. Blæh.

Jeg tok eksamen denne gangen på et eller annet fakultet, hvor Kjell-Einar jobber og har kontor.

Ikke alle kom seg avgårde på tur. Flaff-flaff (les: diarré) og oppstøt i en vond mage gjorde seg gjeldende i den sengeliggende dames kropp, på et sykehus. Men bare en dag etter forbedret tarmene, bakteriene og magen seg. De er ca. allerede nå dratt avgårde til VillaMontes for å catche up med de andre som er der på tur.

Nå har Fjellheimfolket dratt sin vei til diverse plasser i Bolivia på utreisehelg. Det har vært aldeles kjekt å fått være med dem. God tur videre!

Herunder: Lagoppstilling etter å ha tapt 2-3 mot Buganvillas-personalet

Besøk av Kjell Aardal, som skal være med Fjellheimgjengen videre på tur. Han har vært misjonær i Bolivia mange år.

Til fotballkamp. Blooming vs. ett eller anna lag fra utenom Bolivia.

Besøk på et slags biosenter med sommerfugler, papegøyer, apekatter, kajakker og basseng. Også en edderkopp eller to..

Illustrasjon av DNA - telefonkataloger

Kommende sommerfugler

ut-av-puppeprosessen

Trodde ikke det var mulig at dette skulle skje. Kan vel kalle det en smule gruppepress. Alle andre gjorde det, så det var bare til å manne seg opp..

Denne billa forklarte guiden var enda farligere enn edderkoppen. Den var faktisk en trussel mot den edderkopptypen ovenfor. Billa stikker bedøvende middel så edderkoppen blir helt forsvarsløs, for så å plante sine egg inne i den. Etterhvert klekker billeungene ut og finner seg født inn i et herremåltid...

Utenfor romvinduet i Sucre.

Så var eksamen i Bibelfag tatt og jeg valgte oppgave: "Tolk Rom 3,21-26". Et avsnitt som handler om troens rettferdighet - Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus. Jesu stedfortredende død brukes i v.25 som et bilde på "nådestolen" - topplokket på paktens ark som stod i det aller helligste i helligdommen kalt "tabernaklet" som Israelsfolket bar med seg i ørken og som senere ble plassert i templet som kong Salomo bygde. Her skulle ypperstepresten gå inn en gang om året, på den "store forsoningsdagen", bak forhenget, for å stenke/skvette/dynke sonofferblodet på nådestolen, til soning for Israelsfolket synder. Her kom Gud Israelsfolket nådig i møte.

Flere år senere skjer det uhørte: Nådestolen, som før var skjult, stilles åpenlyst til skue og får sin forbilledlige oppfyllelse i det at Guds sønn i sitt blod henger på korset. "Ham stilte Gud til skue i sitt blod...". Det som før var skjult bak et forheng, blir så og si blottstilt. Et forferdelig syn - Himlenes Herre med all makt og full av herlighet, så fornedret. Guds kjære og elskede Sønn dør i synderes sted. Ikke bare med en tornekrone trådd ned over hodet, men med all verdens synd trådd ned på seg, kastet på seg, gjort til ett med. "Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss...". Et forferdelig, ufattelig syn. Men samtidig, paradoksalt nok, et vakkert syn. Fordi: En dør i mitt sted. En blir revet i stykker i Guds vrede og dom, i mitt sted. En som med sitt sonofferblod forsoner Gud med meg. Dermed har jeg fred med Gud. I den korsfestede Jesus Kristus kommer Gud meg nådig i møte. Full av nåde. Bare nåde. For syndere, som han elsket så at han i gikk straffens sted og i dødens mørke for.

Blide mennesker i Torre Fuerte

Mat med NLA