fredag 16. april 2010

Ved natterstid når mørket siger på, stråler det fram et lysende kors over Sucre fra en fjelltopp. Og det i seg selv er jo litt anskuelig. Når mørket faller på, da stråler det fram et kors. Og så stråler lyset innover syndens mørke, tvilens mørke, sorgens mørke, lidelsens mørke og dødens mørke.


Syndefallets fatale konsekvenser innhenter uvegerlig, uforanderlig og uimotståelig hvert eneste menneske på denne jord. Konsekvensene trenger seg gjennom hele menneskeheten og manifesterer seg i skjult og åpenbar synd og skyld hos mennesket - og til slutt død. Og til slutt evig død. Judas brev taler om ufrelste mennesker som "villfarende stjerner, som mørkets natt er rede for til evig tid". Et menneskes fall ble hele slektens fall. Et mennesket synd (Adam), ble til skyld og fordømmelse over alle. Og dette når hvert menneske. Og sånn ligger billedlig talt jorden i mørket, i syndefallets skygge.


Men du. Hvor stor kontrasten blir når himlens Herre og Guds Sønn stiger ned og blir menneske. "Og lyset skinner i mørket", skriver Johannes. Et strålende lys skinner fram, Jesus, verdens lys og menneskehetens eneste frelser. Det tales om lyset fra evangeliet. Ordet om korset. Ordet om en stedfortreder. Et menneske som Gud samlet hele menneskehetens synd og skyld på, fra Adam og til oss og til det siste mennesket som kommer til å leve. Alt ble lagt på Sønnen. Alt ble det lagt på den kjære frelser.


Når Jesus døde, døde døden, mener jeg det var jeg hørte en gang. Ved Jesu død fikk jeg liv fordi jeg fikk syndenes forlatelse. Evig liv. Så når døden kommer og jeg drar mitt siste åndedrett går jeg over fra døden til livet, i fullstendig virkeliggjørelse, og så er syndefallets konsekvenser borte for all tid. Men paradoksalt nok går jeg allerede over fra døden til livet allerede her i tiden, når lyset fra evangeliet, lyset fra korset, lyset fra Jesu død skinner fram.


I ham var liv, og livet var menneskenes lys.


Joh 1,4


I skrivende stund er jeg for tredje og siste gang, vertfall for denne sang, i Sucre. Filosofieksamen er avlagt, eksamens-stresset har forsvunnet, og således føles det godt. Og forresten, ikke minst om nevnes måtte, en treretters middag er også avlagt og nedlagt i denne kveld, i magens lange tarmer, først ved tungens smukke smak.


Eksamensoppgavene jeg valgte, til din store fascinasjon, var først fra filosofihistoriedelen, derved det gikk å skulle redegjøre for Augustins søking etter sannhet og hvordan han ble kristen, og bl.a. om hvordan han oppfattet forholdet filosofi og kristendom. Dernest, fra etikkdelen, skulle det besvares for Hume og Kant sitt grunnlag for etikk og moral. Det gikk sånn tålig greit - så flott sier du, ja sier jeg: så fagert.


Idag er det også, faktisk, til din store overraskelse, akkurat en måned igjen til jeg går inn på flyet for hjemreisen, om så skulle skje. Med mindre, tatt i betraktning, at det kommer sivende inn noe grå vulkanaske fra ei eller anna isøy nordpå. Eller var det Island. Men du og du hvor tiden rinner av sted. Som en bekk på fjellet, elller som vann på sand, under solen. Nuvel: det har vært godt å være i Bolivia. Angrer ikke på det. Så er det så deilig å være her i Sucre, for her har folket langt bedre artikulasjon i språket sitt. De vet å uttale "S"-en i ordene sine; slikt er fint. Spanskspråket har til dels sivet inn i hodet mitt i noen større grad enn sist, selv om det prioriteres studier.


Tannlegebesøk ble det også idag. Javel, sier du. Nei, sier jeg, det var ikke null hull. Heller to-tre hull etter hverandre på en snor. Eller på hver sin tann. Bedøvelse fikk jeg. Borret ble jeg. Og nå er det overmåte godt. Så nå må jeg bare holde meg sunn i munn - inntil videre - med tanntråd og slikt. Ellers blir det jo ikke råd, men i og med at jeg har kjøpt tanntRÅD, så.. Men summen ble cool, den ble nøyaktig 600 bol(bolivianos = ca. 510 norske kroner).


Jaja. Det ble litt poetisk hele dette her - eller hur?




Interessant integrering, ikke sant?

En hund på lur, en stund i skyggen.

lørdag 10. april 2010

Det er en sånn til dels underlig, fin og frisk tradisjon her til lands, som går ut på å stille seg utenfor vedkommendes hus/rom som fyller år - et sted etter klokka tolv om natta - og synge bursdagssanger. Hittil har jeg vært med på to av slike "serenataer" og må tilstå at det har vært flott å få være med. Således etter at bursdagspersonen og evt. resten av familien har forstått bråket/synginga midt på natta, midt fra de søte drømmer, er det tid for mer sang, gode ord og kanskje noe godt å tygge/drikke på. Herunder er litt fra serenataen til Leon - en god kar i kirka.

Hver tirsdag er det bibelgruppe på Cinecenter, med en god del studenter. Opplegget foregår både på engelsk og spansk, hvilket passer meg ypperlig. Denne gangen fikk jeg treffe noen 13 amerikanske studenter som kom på besøk fra Louisiana. Koselig.



Spektakulært fonteneshow i "parque urbano"

fredag 2. april 2010

Langfredagen begynte idag med en deilig frokost klokka ni på kirka og møte etterpå for å minnes Jesu død på korset.


En gutt foran stor bursdagskake
Pastor Edwin Rios til høyre, og en annen kar som jeg ikke husker navnet på til venstre som bruker å preike i ny og ne.