lørdag 5. juni 2010

Tenkte jeg ville avslutte bloggen med noe av det fineste jeg ble mint på mens jeg var i Bolivia:

DET ER FULLBRAKT (Joh 19,28-30)

Når jeg slår opp øynene om morgenen, når jeg spiser frokost og drikker kaffe, når jeg pusser tennene – det er fullbrakt.

Når jeg ber, når jeg ikke ber. Når jeg leser i Bibelen og når jeg ikke leser i Bibelen – det er fullbrakt.

Når jeg studerer, når jeg trener, når jeg har eksamen, eller når jeg jobber.

Når jeg slapper av på sofaen, eller tar meg en middagslur,

Når jeg sitter, eller står, når jeg puster – det er fullbrakt.

Når jeg snakker med folk, når jeg klipper plenen hjemme,

Når jeg er sliten og lei og oppgitt - eller når jeg er syk

Eller når jeg er glad, frisk og rask det er fullbrakt.

Når jeg står her og du sitter der, når jeg handler i butikken,

Når jeg ikke føler meg som en kristen, når jeg er anfektet,

Når jeg snakker om Jesus, eller når jeg ikke snakker om Jesus, eller når jeg skulle ha snakket om Jesus og ikke gjorde det – det er fullbrakt.

Når jeg er likegyldig, lunken og kald,

Når jeg står foran speilet og det eneste jeg ser er en hykler og en fortapt synder - det er fullbrakt.

Når jeg drar mitt siste åndedrett på denne jorda, når jeg dør og legges i grav, når Jesus henter meg hjem til seg – det er fullbrakt.

Jesus har utslettet synda mi med sitt blod - den er borte. Gjelda er betalt.

Jesus - mitt liv, mitt håp, min glede – min frelser.

Det er fullbrakt.