Det er en sånn til dels underlig, fin og frisk tradisjon her til lands, som går ut på å stille seg utenfor vedkommendes hus/rom som fyller år - et sted etter klokka tolv om natta - og synge bursdagssanger. Hittil har jeg vært med på to av slike "serenataer" og må tilstå at det har vært flott å få være med. Således etter at bursdagspersonen og evt. resten av familien har forstått bråket/synginga midt på natta, midt fra de søte drømmer, er det tid for mer sang, gode ord og kanskje noe godt å tygge/drikke på. Herunder er litt fra serenataen til Leon - en god kar i kirka.