Hola, mis amigos! Et liten salud fra meg som nå er i Bolivia. Og ja - gresset ER grønnere på den andre siden. Av jorden. En deilig silkemyk varme strøk over mitt kinn idet jeg spankulerte ut av det 4. og siste flyet som landet i Cochabamba som ligger på ca 2500 meters høyde. Noe ganske annet vær her enn i Oslo når jeg drog. Minus 18 og fullstendig snødekt. Etter at bagasjen - heldigvis - kom fram, og å ha passert tollen, ble jeg møtt av JanTore Olsen, som med solbriller og med et varmt smil ønsket meg velkommen. Smilet ble ikke noe mindre da han fikk knaske på noen forsmuldrete Kims potetgull fra Noreg.

I Cochabamba var jeg i 3 dager på en nyttårsleir for ungdommer. En finfin gjeng på 70 stk. Så var det bare til å hive seg ut med spansken og å prøve å formulere noen setninger. Litt frustrerende å ikke forstå dem. Men jeg har med meg ei notisblokk og skriver stadig ned nye ord og setninger. Og spanskordbok, selvfølgelig. Så jeg har ambisjoner om å gjøre en del progresjon - vel viss på at å lære språk er jobb. Det kommer ikke av seg selv.

Nå sitter jeg i huset til Fam Olsen, en eller annen plass i Santa Cruz. Det er kveld, og jeg hører tydelig en eller annen nattsvermer som sitter ute og lager lyd. Og en ape. Kanskje. Jeg kom hit idag etter en 10 timers busstur fra Cochabamba. Sov relativt dårlig. Jeg og JanTore har vært å sett på en formidabel leilighet som jeg skal flytte inn i snart. Imorra skal vi få møblert der. Så overnatter jeg her hos Olsen et par netter kanskje. De er så god å ha med å gjøre. Kjenner jeg er takknemlig til Jesus for Jan Tore og Co. Og for Bolivia.