Tenkte jeg ville avslutte bloggen med noe av det fineste jeg ble mint på mens jeg var i Bolivia:

DET ER FULLBRAKT (Joh 19,28-30)

Når jeg slår opp øynene om morgenen, når jeg spiser frokost og drikker kaffe, når jeg pusser tennene – det er fullbrakt.

Når jeg ber, når jeg ikke ber. Når jeg leser i Bibelen og når jeg ikke leser i Bibelen – det er fullbrakt.

Når jeg studerer, når jeg trener, når jeg har eksamen, eller når jeg jobber.

Når jeg slapper av på sofaen, eller tar meg en middagslur,

Når jeg sitter, eller står, når jeg puster – det er fullbrakt.

Når jeg snakker med folk, når jeg klipper plenen hjemme,

Når jeg er sliten og lei og oppgitt - eller når jeg er syk

Eller når jeg er glad, frisk og rask – det er fullbrakt.

Når jeg står her og du sitter der, når jeg handler i butikken,

Når jeg ikke føler meg som en kristen, når jeg er anfektet,

Når jeg snakker om Jesus, eller når jeg ikke snakker om Jesus, eller når jeg skulle ha snakket om Jesus og ikke gjorde det – det er fullbrakt.

Når jeg er likegyldig, lunken og kald,

Når jeg står foran speilet og det eneste jeg ser er en hykler og en fortapt synder - det er fullbrakt.

Når jeg drar mitt siste åndedrett på denne jorda, når jeg dør og legges i grav, når Jesus henter meg hjem til seg – det er fullbrakt.

Jesus har utslettet synda mi med sitt blod - den er borte. Gjelda er betalt.

Jesus - mitt liv, mitt håp, min glede – min frelser.

Det er fullbrakt.

Hola amigos!

Da kom jeg omsider til Norge igjen og det føles godt. Men kommer til å savne Bolivia. Definitivt. Kanskje jeg drar tilbake om et par år om det lar seg gjøre, for å studere spansk, hvis det er mulig gjennom et eller annet universitet her i Norge. Hadde vært flott å samlet en gjeng på 4-5 stykker og dratt (kunne DU tenkt deg det?!). Men - den tid, den bekymring. Planene forandres fort som tiden skrider frem.

Fantastisk å komme til Oslo igjen - deilig fint vær, ja, faktisk som jeg har forstått - den første skikkelige soldagen etter våren. Pretty good. Imorra skal jeg på turné med Fjellhaug til Møre og romsdal. Ser jeg fram til. Så skal jeg til Tromsø en tur i slutten av mai for å planlegge teamhøsten. Det er liksom det som skjer framover nå - til din store interesse.

Dagstur til jungelhytta til JT og ubegrenset tilgang til modne mandariner!

Fotballkamp

Skogbrann

Ved natterstid når mørket siger på, stråler det fram et lysende kors over Sucre fra en fjelltopp. Og det i seg selv er jo litt anskuelig. Når mørket faller på, da stråler det fram et kors. Og så stråler lyset innover syndens mørke, tvilens mørke, sorgens mørke, lidelsens mørke og dødens mørke.

Syndefallets fatale konsekvenser innhenter uvegerlig, uforanderlig og uimotståelig hvert eneste menneske på denne jord. Konsekvensene trenger seg gjennom hele menneskeheten og manifesterer seg i skjult og åpenbar synd og skyld hos mennesket - og til slutt død. Og til slutt evig død. Judas brev taler om ufrelste mennesker som "villfarende stjerner, som mørkets natt er rede for til evig tid". Et menneskes fall ble hele slektens fall. Et mennesket synd (Adam), ble til skyld og fordømmelse over alle. Og dette når hvert menneske. Og sånn ligger billedlig talt jorden i mørket, i syndefallets skygge.

Men du. Hvor stor kontrasten blir når himlens Herre og Guds Sønn stiger ned og blir menneske. "Og lyset skinner i mørket", skriver Johannes. Et strålende lys skinner fram, Jesus, verdens lys og menneskehetens eneste frelser. Det tales om lyset fra evangeliet. Ordet om korset. Ordet om en stedfortreder. Et menneske som Gud samlet hele menneskehetens synd og skyld på, fra Adam og til oss og til det siste mennesket som kommer til å leve. Alt ble lagt på Sønnen. Alt ble det lagt på den kjære frelser.

Når Jesus døde, døde døden, mener jeg det var jeg hørte en gang. Ved Jesu død fikk jeg liv fordi jeg fikk syndenes forlatelse. Evig liv. Så når døden kommer og jeg drar mitt siste åndedrett går jeg over fra døden til livet, i fullstendig virkeliggjørelse, og så er syndefallets konsekvenser borte for all tid. Men paradoksalt nok går jeg allerede over fra døden til livet allerede her i tiden, når lyset fra evangeliet, lyset fra korset, lyset fra Jesu død skinner fram.

I ham var liv, og livet var menneskenes lys.

Joh 1,4

I skrivende stund er jeg for tredje og siste gang, vertfall for denne sang, i Sucre. Filosofieksamen er avlagt, eksamens-stresset har forsvunnet, og således føles det godt. Og forresten, ikke minst om nevnes måtte, en treretters middag er også avlagt og nedlagt i denne kveld, i magens lange tarmer, først ved tungens smukke smak.

Eksamensoppgavene jeg valgte, til din store fascinasjon, var først fra filosofihistoriedelen, derved det gikk å skulle redegjøre for Augustins søking etter sannhet og hvordan han ble kristen, og bl.a. om hvordan han oppfattet forholdet filosofi og kristendom. Dernest, fra etikkdelen, skulle det besvares for Hume og Kant sitt grunnlag for etikk og moral. Det gikk sånn tålig greit - så flott sier du, ja sier jeg: så fagert.

Idag er det også, faktisk, til din store overraskelse, akkurat en måned igjen til jeg går inn på flyet for hjemreisen, om så skulle skje. Med mindre, tatt i betraktning, at det kommer sivende inn noe grå vulkanaske fra ei eller anna isøy nordpå. Eller var det Island. Men du og du hvor tiden rinner av sted. Som en bekk på fjellet, elller som vann på sand, under solen. Nuvel: det har vært godt å være i Bolivia. Angrer ikke på det. Så er det så deilig å være her i Sucre, for her har folket langt bedre artikulasjon i språket sitt. De vet å uttale "S"-en i ordene sine; slikt er fint. Spanskspråket har til dels sivet inn i hodet mitt i noen større grad enn sist, selv om det prioriteres studier.

Tannlegebesøk ble det også idag. Javel, sier du. Nei, sier jeg, det var ikke null hull. Heller to-tre hull etter hverandre på en snor. Eller på hver sin tann. Bedøvelse fikk jeg. Borret ble jeg. Og nå er det overmåte godt. Så nå må jeg bare holde meg sunn i munn - inntil videre - med tanntråd og slikt. Ellers blir det jo ikke råd, men i og med at jeg har kjøpt tanntRÅD, så.. Men summen ble cool, den ble nøyaktig 600 bol(bolivianos = ca. 510 norske kroner).

Jaja. Det ble litt poetisk hele dette her - eller hur?

Interessant integrering, ikke sant?

En hund på lur, en stund i skyggen.